Sett, avslørt, elsket


Søndagstanker 17.01.2021 ved sokneprest Marius Handegard Økland

 

Sett, avslørt, elsket

 

Joh. 4,4-26

Møtet vi leser om i dag «burde» egentlig ikke skjedd. Personen Jesus prater med er en kvinne. Og på toppen av det hele er hun en samaritan.

«Søren heller», tenkte kvinnen da hun nærmet seg brønnen. Der satt det en mann. Hun som håpet å unngå mennesker denne varme dagen. Der var jo nettopp derfor hun gikk dit nå, midt på dagen, mens de fleste andre hvilte i skyggen. Så skjedde det rareste. Han pratet til henne. «La meg få drikke.» sa han. Og så var praten i gang.

Det er mye å si om dagens evangelietekst. Den er kompleks og innholdsrik. Jeg vil løfte frem to enkle, men viktige perspektiv:

  1. At Jesus faktisk snakker med kvinnen. Gang på gang viser Jesus at han var ukonvensjonell. Han gikk utenfor de vanlige reglene, både de nedskrevne og de uskrevne. I dag skulle han prate med denne kvinnen. Så fikk folk både si og tenke sitt.
     
  2. At Jesus ser kvinnen uten å fordømme henne. Han sier henne sannheten om forholdet hennes til menn. Men hun blir ikke skamfull av den grunn. Kvinnen blir avslørt, men fortsetter å prate med Jesus.

Vi har vel alle noe i livene våre vi skammer oss over. Noe vi helst vil skjule og gjemme bort. Tanken på en Gud som kjenner oss fullt og helt kan i en forstand virke skremmende. Men i dag lærer vi noe om hvordan Jesus ser oss: Med et nådig blikk. Han ser sannheten om oss, men fordømmer oss ikke.

Vi er sett, avslørt, elsket.

Dagens bønn:
Gud, vår skaper,
du byr oss å drikke av livets kilde.
Vi ber deg:
Gjør oss tørste etter det du vil gi oss,
så vi tilber deg i ånd og sannhet
ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre,
som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen

Jesus måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.

Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»

Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

joh 4,4–26

PS
De av dere som leste forrige ukes søndagstanker husker kanskje hvor åpnende det var å ikke bare lese søndagens evangelietekst, men også det som står før og etter teksten. Vi kan gjøre det samme denne uken. Evangelieteksten vår avsluttes nemlig i vers 26. Det er synd. For da mister vi et vesentlig poeng, nemlig hva kvinnen gjør etter samtalen med Jesus. Istedenfor å si så mye mer om dette, foreslår jeg at du som leser dette slår opp i Bibelen selv, og leser hva som står i forlengelsen av dagens evangelietekst.

 

 

Tilbake